Av Trude Sletteland
Som mangeårig høysensitivveileder og -coach får jeg stadig spørsmål om psykologer med kompetanse på høysensitivitet. De etterlyser bedre forståelse for karaktertrekket hos behandlere og føler at de ikke får den hjelpen de mener de trenger. Det er mulig at de kan finne den andre steder enn i psykologitjenesten, men jeg skulle ønske at denne debatten blir tatt i større grad blant psykologer likevel. Det sies at at så mange som 50% av dem som oppsøker psykolog er høysensitive, og all erfaring og forskning viser at nettopp aksept for karaktertrekket er en god inngangsport til god behandling.
Høysensitivitet, også kalt sensory processing sensitivity, er et karaktertrekk som kan gjøre en mer sårbar for helseutfordringer. På samme tid er det en mottakelighet som gjør at en har potensiale til å være mottakelig for god helsehjelp, til å være svært dyktige behandlere, og til å finne løsninger for svært gode liv. (Pluess og Belsky, 2013). Mellom 15 og 30% av befolkningen har dette karaktertrekket. (Aron and Aron, 1997). Det faller derfor ikke inn under et diagnosekrierie, men det skulle av samme grunn være veldig interessant for helsefagfeltene.
Det at høysensitive er spesielt negativt sårbar for negativ ytre påvirkning, gjør at de kanskje er ganske høyt representert innenfor hjelpeapparatet. Men sårbarhet er også en fintfølelse, en evne til oppmerksomhet og til å gå i dybden. (Pluess og Belsky, 2013) Denne evnen gjør at den høysensitive personen er mer mottakelig for riktig hjelp enn de som ikke er like sensitive. (Pluess and Boniwell, 2015) Det jeg og andre som jobber med høysenstive mennesker utenfor helsevesenet erfarer, er at for å kunne føle seg ivaretatt og forstått, trenger mange høysensitive en behandler som forstår hva dette innebærer. Aller helst skulle de hatt en behandler som har den samme evnen.
Den høysensitive følsomheten gjør at man bearbeider grundigere, noe som kan gi en dypere forståelse og en sterkere intuisjon. Dette innebærer også at de forstår når behandleren ikke forstår. De føler seg ikke sett når behandleren overser det de selv vet, og de mister tillit. Behandlingen vil nødvendigvis virke veldig mye dårligere enn om de ble møtt med forståelse for det de vet om seg selv. Svært mange høysensitive har rapportert at de har blitt veldig mye bedre kjent med seg selv og sin unike måte å virke på gjennom forståelse for dette karaktertrekket. Når de er klar over hvor nyttig, riktig og viktig dette er, skjønner de at den behandlingen de mottar er mangelfull dersom det ikke blir adressert.
Det er flere grunner til at høysensitive mennesker bør behandles med karaktertrekket i mente. For det første kan det ellers tenkes at skalaer som blir brukt, ikke tar hensyn til at de responderer sterkere enn andre, og at reaksjoner som regnes for sterke hos ikke-sensitive er for normale å regne hos høysensitive. De kan derfor få diagnoser de ikke skulle hatt, og behandling deretter. Men det at høysensitive ofte responderer mer på behandling enn ikke-sensitive, tilsier at det er mye å vinne på å gi dem rett behandling. (Pluess, 2015, pp.193-210)
Høysensitive mennesker er ofte spesielt empatiske (Acevedo, Aron, 2014) og søker derfor gjerne mot hjelpeyrker. Det er utenkelig at det ikke finnes slike sensitivt intelligente mennesker blant psykologer. Jeg skulle ønske de var lettere tilgjengelige for dem som trenger dem. For at så skal skje, må fagfeltet få en større forståelse også for de mest positive sidene ved høysensitivitet. Dette virker å være problemet innen fagfeltet, at høysensitivitet ikke er en diagnose, men et karaktertrekk som er slitsomt på sitt verste, men en fantastisk ressurs på sitt beste. Vi trenger at de beste sidene ved sensitiviteten blir brukt på begge sider av bordet. Empatiske og følsomme behandlere og pasienter kan i fellesskap bruke disse evnene til langt mer effektiv behandling for de sensitive som måtte trenge det.
En ekstra bonus ville også være at de høysensitive behandlerne fikk anerkjennelse for sine evner og dermed få det bedre i jobben sin. Langt de fleste høysensitive jeg har hatt gleden av å coache, har vært utbrente fra behandlingsapparatet. Pågående forskning vil muligens avdekke et sammenfall her, men enn så lenge kan vi forholde oss til tradisjonell arbeidspsykologi som sier at en arbeidsplass hvor man får bruke sine evner der hvor en føler mening og mestring, er en sunn arbeidsplass. Ingenting er vel mer meningsfylt enn å se resultater av effektiv hjelp til et medmenneske. Å matche høysensitive hjelpere med høysensitive pasienter gir ofte den mest effektive behandlingen.
For alles del ønsker jeg en større åpenhet rundt dette karaktertrekket, som er så viktig på den ene siden og så sårbart på den andre. Et sted å begynne er å anerkjenne de viktige sensitive behandlerne og at de ønsker å stå frem med sin viktige kompetanse.
Referanser
Michael Pluess, Jay Belsky, 2013, Vantage Sensitivity: Individual Differences in Response to Positive Experiences
M.Pluess(Ed.), Genetics of Psychological Well-Being, Oxford University Press, Oxford (2015), pp. 193-210
Bianca P. Acevedo (red), 2020, The Highly Sensitive Brain, Research, Assessment, and Treatment of Sensory Processing Sensitivity, Academic Press
Acevedo, Aron, 2014, The highly sensitive brain: an fMRI study of sensory processing sensitivity and response to others’ emotions
E.N. Aron, A. Aron, Sensory-processing sensitivity and its relation to introversion and emotionality, J. Personal. Soc. Psychol., 73 (1997), pp. 345-368
Pluess, M., Boniwell, I., 2015. Sensory-Processing Sensitivity predicts treatment response to a school-based depression prevention program: evidence of Vantage Sensitivity.
Pers. Individ. Dif. 82 (0), 40–45.
Trude Sletteland har High sensory Coach-training fra Inluminance, London 2021, gründet (2007) og drevet Impulssenteret, først som AS og nå som frivillig organisasjon, et kreativt senter for mennesker med utfordringer i eller utenfor arbeidslivet, og etter hvert utviklet en stor kompetanse på høysensitivitet i alle livsfaser. Trude Sletteland har vært nestleder i Høysensitiv Norge siden oppstarten.
Legg igjen en kommentar