Regjeringen har foreslått å fjerne momsfritaket for alternativ behandling. Det virker ikke særlig gjennomtenkt.
Skrevet av Trude Sletteland på vegne av Høysensitiv Norge
Alternative behandlere er alle som driver behandling utenfor det vi kaller skolemedisinen. Når de fjerner momsfritaket for alle, vil de gjøre alle alternative behandlere svært mye dårligere i stand til å utføre sitt virke, og de som trenger slik behandling vi i stor grad kunne miste sitt tilbud. Det er sannsynligvis det man ønsker å oppnå med et slikt stunt, og det kan være forståelig dersom vrangforestillingen om at alle alternative behandlere er kvakksalvere, svindlere og dødsangstprofittører ligger til grunn. Men akkurat den vrangforestillingen er vi nødt til å ta livet av før den fører til tap av uvurderlig hjelp for mange plager som skolemedisinen ennå ikke har funnet ut av eller behandler.
Helsevesenet vårt er veldig godt når det gjelder alvorlig sykdom. De har også mulighet til å sykmelde, henvise til spesialist, til å bidra til varig uføretrygd. Men de kan ikke alt. De er ofte ikke særlig flinke på å gi pasienten tid, til å gå inn på bakenforliggende årsaker til symptomer, til å behandle småplage. Hverdagsplager som hodepine, svimmelhet, kvalme eller utbrenthet kan gå sterkt ut over menneskers funksjonsevne, men det er slett ikke sikkert at fastlegen kan hjelpe. Kanskje får du en resept på en medisin du må prøve ut selv. Kanskje virker det ikke, og kanskje fører det til at du ikke føler at legen din tar deg seriøst. Folk som får livskvaliteten sin redusert av symptomer som legen ikke forstår, kan ha stor nytte av alternativ behandling, det være seg kiropraktikk eller akupunktur eller aromatiske oljer. Dersom det er dette som skal til for at enkeltindivider skal klare å gå på jobb, ta seg av barn eller bare fungere i hverdagen, er det nesten ubegripelig at politikere skal votere over deres rett til å få slik hjelp.
Vitenskapen henger alltid etter. Man forsker på noe først når det har blitt et problem. Lenge var migrene «bare» en kvinnesykdom, og forskning ble derfor nedprioritert. Først når det ble et alvorlig problem for arbeidslivet, fordi den førte til stadig tilbakevendende sykefravær, ble det betalt for forskning, og gode (og dyre!) medisiner ble tilgjengelig. Disse medisinene er så sterke at de gjør det ganske vanskelig å fungere normalt, så alternativ medisin er fortsatt tidvis å foretrekke.
Mer nylig kan vi minnes at ME ble sett på som en imaginær motesykdom. Syke mennesker ble ikke tatt alvorlig av legen sin, for de hadde ingen anerkjent diagnose å feste plagene til. De alternative behandlingene som kom på banen, ble hånet, selv om de faktisk hadde en viss virkning, uten tanke for at vitenskapelig dokumentert behandling faktisk ikke fantes. Fibromyalgi er en annen slik sykdom som fremdeles rangeres så lavt at den ikke prioriteres til forskning eller behandling. Nyere forskning viser at psykiske lidelser som regel kan helbredes, men fremdeles har de så lav prestisje at skikkelig behandling ikke er tilgjengelig. Ofte blir de sett på som kroniske, og behandles deretter. Det er klart at dersom du ikke behandles som om du kan bli frisk, blir du det ikke så lett, heller. Når helsevesenet vår kommer til kort, trenger vi alternativer. Det er her alternative behandlere kommer inn: Der hvor helsevesenet faktisk ikke hjelper.
For Høysensitiv Norge er dette temaet viktig fordi vi vet at høysensitive mennesker både har lettere for å oppleve diffuse plager som mer livskvalitetsreduserende, og fordi vi vet at høysensitive mennesker er mer mottakelige for behandling. Dette er vitenskapelig bevist, men få skolemedisinere i Norge kan nok om dette. Foreløpig er det bingo om du treffer en lege eller annet helsepersonell som kan nok om høysensitivitet og hvilken innvirkning det har på helse. Nettopp av denne grunn har høysensitive mennesker ofte større nytte av alternativ behandling.
Alternativ behandling er ikke noe hokus pokus hvor man tryller bort alvorlig sykdom. Alternativ behandling en sekkebeskrivelse av all behandling som faller utenfor skolemedisin. Der finnes nok dem som utnytter systemet, siden «systemet» faktisk ikke er noe system, og derfor lettere å utnytte. Men det som tydeligvis ikke fanges opp av politikere som ikke ser verdien av alternative behandlere, er at ikke mange av dem kommer gjennom det nåløyet det er å få momsfritak for alternativ helsehjelp . Det krever nemlig grundig og jevnlig dokumentasjon på kompetanse.
Behandling kan ikke bare være for kjente sykdommer og alvorlig sykdom. Det er også for alt det andre, som fremdeles er uutforsket, underkjent, ukjent, nedprioritert.
Fjerning av moms på alternative tjenester betyr at sluttbrukeren får en mye dyrere tjeneste. Sluttbrukeren er ofte mindre bemidlet, i og med at de gjerne har en mer sårbar helse enn andre. Har de ikke råd til å bruke tjenestene, vil ikke behandlerne ha råd til å drive praksisen sin. Altså vil sårbare mennesker med plager som ikke er prioritert i helsevesenet vårt, ikke ha tilgang til den hjelpen de trenger. Til syvende og sist går dette ut over samfunnsøkonomien vår. Det er ikke lønnsomt å ha folk liggende syke hjemme. Men mest av alt er det ikke et velferdssamfunn verdig å dele mennesker inn etter hvor anerkjente deres plager er.
Er du enig i at dette er en viktig sak? Kommenter og del gjerne!
Legg igjen en kommentar